Bekymringene hoper seg opp!

Bekymringene hoper seg opp, og jeg har vanskelig for å se en løsning. Mye av det går i Nav og det nye opplegget deres. Pengene strekker ikke til, regningene hoper seg opp og INGEN har fortalt meg at det må trekkes skatt av rehabiliteringspenger. Det er så mye jeg trenger, men jeg har ikke råd.

Jeg ble skyldig over 11000 på skatten, pga at ingen hadde opplyst om at rehabiliteringspengene var skattepliktige – og de har heller ikke trekt 50% automatisk. Men vi skal klage. Jeg trenger bare hjelp til den biten…

Jeg må også bestille nytt skattekort, for å få det riktig framover. Og jeg fatter IKKE hvordan jeg skal overleve med de pengene, om de i tillegg skal trekke skatt fra dem. Det blir jo ingenting igjen! Hvordan andre klarer seg, skjønner jeg ikke – for jeg er jo så heldig at jeg bor hjemme, og ikke har store utgifter til husleie og strøm.

Dette nye med arbeidsavklaringspenger og meldekort hver 14.dag er et teit opplegg. Jeg har ikke lenger kontrollen på inntekten min. Jeg føler meg konstant blakk.

I tillegg er det en del andre små bekymringer, som bare blir store midt i alt annet. Ny behandler. Vekt. Vennskap.

Jeg føler jeg ikke makter alt sammen, og jeg føler meg så alene om alt. Jeg forsøker å be om hjelp til å finne løsninger, men det er vanskelig, og i tillegg forstår de ikke nødvendigheten av deres hjelp.

Jeg er bare drittlei av alt sammen. Hvorfor kan ikke ting bli BRA? . . .

Jeg glemte å sende meldekort!!!

Jeg kom på det akkurat nå, altså 25 minutter etter fristen! Jeg visste jeg kom til å glemme det før eller senere. Pokker ta det systemet…. :/

Men noen som vet hvordan det fungerer når man har glemt det??? :/

Æsj, nå ble jeg skikkelig sint på meg selv. Hjelper visstnok ikke uansett hvor mye man forsøker å huske på det. Pokker!

Jeg blir stressa og bekymra av alt opplegget!

Jeg har gått på rehabiliteringspenger fra NAV i snart 1,5 år. Fra mars i år er det nye regler om dette. Alle som går på uføretrygd og rehabiliteringspenger og lignende, går nå over på noe som heter Arbeidsavklaringspenger. For å få pengene når du skal, så må man huske på å sende meldekort til rett tid. Og i dag var min dato for å fylle ut og sende meldekort – det er visstnok andre datoer andre steder i landet, Lise i Stavanger skal sende om en uke.

Jeg har grudd meg til dette siden like før jul, da jeg først fikk vite om dette. For jeg er ekstremt glemsk, og kommer til å glemme å sende meldekortet til rett tid. Jeg tenkte jo å sende alt på lørdag, det glemte jeg. Men i dag hadde jeg huskelapper over alt, så da ble det greit. Men det var jo alldeles ikke enkelt synes jeg. Åpna siden og ble skikkelig stressa over spørsmålene jeg ikke skjønte. Høres kanskje enkelt ut for noen, og jeg føler meg kanskje litt dum som syntes det var vanskelig. Men går behandling til psykolog inn under avtalt aktivitet? Og hvordan skal man eventuellt hake av det på neste side? Jeg er redd jeg gjorde feil.

Jeg er uansett redd for at jeg ikke for penger, uavhengi av om jeg gjorde feil eller ikke. Fordi etter at jeg var i møte til NAV like før jul, ville de ha en erklæring på at jeg gikk der. Saksbehandler hos NAV tok derfor selv kontakt med psyk for å få en slik erklæring. Psykologen min skrev i januar et brev, med utstiktene og behandlingsplan. Men i slutten av januar fikk jeg brev fra NAV, hvor det sto at jeg fikk rehabiliteringspenger fram til 31.august 2010 – men at de krevde å få en behandlingsplan fra psykolog innen utgangen av februar. Da jeg nevnte dette til psykologen sa hun at hun hadde jo alt sendt, og det viste seg å være sendt over en uke før NAV sendte ut det brevet til meg. Så psykologen skulle ringe til NAV, men på fredag hadde hun enda ikke fått tak i saksbehandler!

I den behandlingsplanen RS hadde skrevet, sto det at vi tok sikte på minst to år med behandling, og at jeg i den perioden ikke var klar for jobb eller utdanning. Men nå blir det jo snart ny behandler da, kanskje han har et annet syn på det. Vi får se.

Men alt dette styret stresser meg og gjør meg bekymra. Når det blir slik stress for meg, så begynner å utsette. Jeg skulle skrevet brev til lånekassen, og sendt med fødselsattest på Em, i tillegg til erklæring fra psykolog – men det stresser meg, så jeg utsetter, og utsetter, og utsetter. Slik er det med alt som stresser meg. Jeg takler det ikke.

Ikke nok med dette med meldekort, det kommer nye regler for egenandelskort, det er kommet nye regler for dekking av reiseutgifter. Pappa hadde vært hos legen i dag, og kom hjem med ei hel blokk med ark for utfylling av reiseopplysninger. Hvor ingen av oss riktig forsto hvordan vi skulle fylle ut, og hva vi måtte sende med. Måtte vi få stempel på det arket av behandlingsstedet? Gjaldt arket for EN reise? Måtte vi sende med skyssgodtgjørelseslapper? Pappa mener at de har innført dette, fordi folk skal synes det er stress – og derfor ikke orke å sende inn. Han har kanskje et poeng?! :p

Masse om dagen i dag, selv om dagen var DØMT!

Dagen i dag var egentlig dømt! Alt gikk i mot denne dagen. Likevel har jeg overlevd den, og sitter igjen sliten – men glad.

Det er lenge siden jeg og mamma bestemte oss for å reise til Steinkjer på julehandel, til det største kjøpesenteret nord for Trondheim, akkurat i dag – den 11. desember. Fordi da hadde hun fått lønn, Em skulle ha pappahelg, og mamma har dessuten fri på fredagene. Det passet SÅ bra.

Så fikk jeg mail fra psykologen min, hun kunne ha time med meg 11. des kl. 14:45. Jaja, tenkte vi – da drar vi bare til Steinkjer etter å ha vært i Namsos en tur. Det skulle vi fikse.

Så fikk jeg brev fra NAV i posten, de ville ha møte med meg 11. des kl. 12:00. Shit, det passer jo ikke?! Men vi måtte bare flette inn det også. Så først måtte vi kjøre til Namdalseid, så videre til Namsos, for så å dra til Steinkjer. Vi var forberedt på at det kom til å bli en lang og slitsom dag, men det var sånn det skulle bli.

Da jeg spurte faren til Em angående helga, fortalte han at han skulle bort, men at søsteren hans skulle ha Em. Og det er jo kjempe greit. For Em er kjempeglad i tanta si, og hennes lille familie. Og tanta er så veldig flink til å passe på Em, hun har stilt opp fra dag 1. Men på onsdag skrev hun til meg, og lurte på om de kunne ha Em bare en dag i helga, fordi hun var så sliten for tiden. Sønnen hennes er 3 mnd, og er våken hver 3 time for å spise osv – så hun fikk så lite og dårlig søvn. Så jeg sa at for all del, hun skulle da få slippe å ha Em hos seg når hun var så sliten. Spesielt når Em er i trassalderen, som hun er for tiden. Og hun takket veldig for det, og sa jeg måtte si fra om jeg trengte frihelg siden en gang.

Da var barnevakten for fredagen og julehandel spolert! Så jeg begynte å planlegge annen barnevakt, for å ha med henne på julehandel så jeg veldig mørkt på. Det kom til å bli en lang dag for henne, og hun kom til å bli så sliten og sur. Så jeg snakka med hennes gudmor om å ha henne fra skolen slutta og fram til hennes onkel kom hjem på ettermiddagen. Men det kunne hun ikke.

Da faren hennes så jeg var i beit for barnevakt, sa han at han kunne ha henne. Men at han jobbet til 14:30. Det var jo greit, jeg skulle jo til Namsos uansett da. Men han så helst at han slapp, pga at han hadde en liten nedtur – Welcome to my world, tenkte jeg da. Jeg er nedfor ganske ofte, men har Em hos meg 24/7 likevel. Og ofte kan det hjelpe også – hun kan jo være en skikkelig hjerteknuser.

Men så ble mamma dårlig. Omgangssyken, lå i hele går. Hodepine og kvalme, og de andre i familien som har hatt det har hatt det i mange dager. Så jeg var veldig forberedt på at jeg måtte dra til Namdalseid og Namsos alene, og at julehandel i Steinkjer ble avlyst.

Men hadde da en backup-plan. Treffe svigerinne i Namsos, sammen med Em – og få handlet ski til henne, som var gave fra to av onklene til Em, med damer og barn, til bursdagen hennes.

Tidlig i morges ringte de fra psyk.poliklinikk – RS var syk i dag, så timen ble avlyst.

Hva MER kan gå galt tenkte jeg. Fikk sendt Em til skolen, med meldingsbok om at hun skulle hjem kl 11:00. Men da jeg var oppe å gikk, hadde jeg så sykt vondt i kneet. Når jeg la meg nedpå litt for å hvile, fikk jeg så veldig med menssmerter.

Men da jeg våknet i 10-tiden var mamma oppe, og i grei form. Vi ble enige om å trosse alle varsler for at dagen var doomed. Vi dro til NAV, tok med oss Em, og dro på julehandel. Jeg trosset smerter i kne, og tok voltarol for menssmertene.

Nav møtet gikk OK. Saksbehandleren var grei, og var veldig på det at hun ikke skulle presse meg til noe. Hun hadde veldig forståelse for usikkerheten omkring behandlingen. Jeg får innvilget rehabiliteringspenger igjen, men for hvor lenge vet jeg ikke. Hun mente at vi skulle ha mer samtaler, og etterhvert prøve noe smått med jobb. Men at jeg bestemmer farta. Det var egentlig veldig greit, selv om jeg bare ville skrike “NEI, det er for tidlig!” – men jeg vet at jeg trenger noen som hjelper til meg å presse meg pittelitt på dette.

Når det gjelder psykologen, så ble jeg fortalt at hun var veldig lei seg for at timen ble avlyst, og at hun skal ringe meg på mandag (om hun er frisk til da).

Julehandelen gikk greit. Men Em ble utålmodig, og ville BARE på lekebutikkene. Og når vi var uoppmerksom i 1 sek, var hun forsvunnet for oss. Vi fant henne hver gang da, på en av lekebutikkene. Men var frustrerende hvordan hun stakk av hele tiden, og hvor fort det gikk. Jeg måtte fortelle henne at det kunne være farlig å gå alene, så liten som hun er, og at jeg og mormor ble veldig redde for henne når hun bare forsvant for oss. Hun maste også en del, men alt i alt så gikk det da greit.

Fikk handlet noen julegaver, samt juleklær til både megselv og Em. Men er SLITEN! I morgen er det julebord, og jeg gleder meg.

Q:

Hvilke planer har dere for helga?

Har dere fått startet julehandelen/er dere ferdige?

Har dere vært/skal dere på noen julebord?

[ Svar på kommentarer til innlegget om NAV ]

Jeg svar på kommentarene til dette innlegget i et nytt innlegg, slik at jeg er sikker på folk ser det og kan svare på mine spørsmål om dette. Selve innlegget finner dere HER. Jeg takker veldig for alle kommentarene. Selv om jeg sitter  igjen med hundre mer spørsmål :p

@May Kristine:
I mine papirer står det ingenting. Jeg har lest gjennom ALLE brevene fra NAV, det står ikke noe der. Det står “Søknaden din av 161008 er innvilget. Du får rehabiliteringspenger etter en uføregrad på 100% fra 01.01.09 til 30.06.09” og “Det gis ikke feriepenger av rehab.pengene” .. Også står det at jeg får 486 kr dagen, pluss 27 kr dagen for barnetillegg. Tror ikke jeg klarer å gjøre noe av dette selv, må nok ha med meg noen som evnt kan krangle for meg :p

Når det gjelder dette med 50% så har jeg hørt at de trekker automatisk 50% når man ikke har levert skattekort. Derfor er det merkelig at de ikke har trukket 50% til meg, da jeg ikke har levert noe skattekort.. :/

@Swampo:
Måtte du ikke gjøre noe før?

@Me against the world:
Ja, det kan vel ha noe med det å gjøre – men som jeg har hørt, som andre sier, så skal det da trekkes 50% – og det har de IKKE gjort..

@Nina:
Betalte ikke skatt på Overgangstønaden jeg fikk. Gjorde det de to første årene, fikk tilbake alt. Tredje året var jeg i kontakt med dem, og da sa de at jeg ikke trengte å betale skatt. Selv om det står at overgangstønaden er skattepliktig. Så siden 2005 til 2008 betalte jeg ikke skatt på overgangstønaden.

@Sebrajente:
Ja, det blir jo det.. Men jeg kan ikke forstå at JEG har gjort noen feil her – da det ikke står opplyst NOE sted.. :/

@Lise:
Ja, det er jo de som har gjort feilen, det mener nesten alle jeg har snakket med. Om jeg får noen som kan kjempe med meg, så skal jeg ikke gi meg på dette nei. Må jeg kjempe alene, så gir jeg nok etter :(

@Tina:
Okai, HVA mener du?? Forrige ligning er inntekt og selvangivelse i fjor? Da mottok jeg overgangstønad som alenemamma, uten å betale skatt på det – da de et par år tidligere fortalte at det ikke var nødvendig å betale skatt på overgangstønaden. Kan dette ha noe å si? Er det derfor det har blitt sånn nå? Jeg har ikke peiling, så jeg må bare spørre litt her.

@Anonym:
Hvordan kan jeg vite mine rettigheter når de ikke har opplyst noe om det? Hverken på siden sin under “rehabiliteringspenger” eller i brevet jeg mottok fra dem? De kan ikke forvente at alle vet akkurat hvordan regler som finnes innen for dette. Nav vil nok påstå det ikke er deres feil, men om de påstår det, så skal jeg krangle på det!

Får ikke ung ufør nei. Aner ikke om jeg har rett til å få det, eller hvordan dette er?! Jeg startet jo i behandling høsten 2006, da var jeg 23. Var også innom psyk i 2002, men turte ikke fortsette i behandling. Så jeg har jo vært der før jeg ble 26. Men hvordan fungerer dette? Jeg må vel søke om dette? og ha bekreftelse fra psyk?

~~~~

Jeg kjenner at dette bekymrer meg veldig. Så mye at jeg egentlig bare vil legge det bort, og la det være. Jeg orker ikke tenke på det, eller gjøre noe med det – men jeg vet jeg må forhøre meg iallefall. Men nå først skal jeg få gjort unna en tur til Stavanger. Jeg er usikker på om jeg klarer å ta kontakt med NAV selv. Jeg er usikker på hva jeg skal si og hvordan jeg skal gå fram. Jeg HATER å kontakte slike offentlige kontorer, og jeg får skikkelig angst bare ved tanken. Brev og mail går fint da. Jeg tror jeg trenger noen som kan hjelpe meg her, finne ut med meg hva jeg skal si/skrive, og sånn.

Håper noen tar seg tid å svare på spørsmålene mine.

[ Skatt av rehab.penger?! ]

Jeg har mottatt rehabiliteringspenger i 9 mnd. Aldri har jeg sett det har stått noe om at jeg må betale skatt av dem, og aldri har det blitt trukket noe automatisk heller. Jeg har ikke levert skattekort, og de har ikke trekt 50%. Ingenting.

I kveld fikk jeg et spørsmål om hvor mye man må betale i skatt for rehab.pengene. “Ingenting” svarer jeg, men søker det opp likevel. På NAV sine sider finner jeg ingen informasjon om dette, men på diverse forum hvor folk har diskutert dette – er det mange som skriver hvor mye skatt de har betalt av skattepengene osv.

PANIKK!

Hvorfor har ikke jeg betalt skatt på det? Jeg leser og leser brevene fra NAV, det står ingenting om dette. Hvorfor? Jeg leser på nett, der står det masse om dette. Om det er skattepliktig, og jeg ikke har betalt skatt på dem, blir jeg da skyldig til neste år?? Og hva gjør jeg da???

Har jeg ikke NOK bekymringer kanskje??

Tanker om NAV

Jeg forbanner meg over NAV enkelte ganger.
Som aleneforelder aner man ikke hva man har krav på, og det er heller ingen som forteller deg det. Det må du pent nok finne ut av selv. Og det er ikke alltid så lett, når man ikke en gang vet hva man skal spørre etter – og de er ikke flinke til å fortelle deg absolutt alt du har krav på heller. Jeg har selv vært gjennom det, men fikk da en del støtte i et mammaforum jeg var medlem av den gangen. Så jeg visste hva jeg skulle spørre etter.

Nå sitter kjæresten min i samme situasjon. Han har vært alene med gutten sin i snart 2 år, og først nå har han fått høre at han kan ha krav på mer. Blandt annet barnebidrag og stønad til barnetilsyn. Så jeg har hjulpet han litt med å se på skjemaene, og hjelpe han å fylle dem ut.

Da jeg hjalp han, lærte jeg at man har krav på stønad til barnetilsyn fram til barnet går ut 4. klasse. Det visste jeg ikke, og jeg tror ikke jeg mottar stønad for barnetilsyn nå. Så det må jeg sjekke opp. Jeg mottok det før, da jeg fikk overgangstønad, men da jeg ikke fikk det lenger – tror jeg stønaden om barnetilsyn opphørte og.

Nav innrømmer ikke feil de har gjort. Det er alltid vi som har feilen. De burde jo reagere da både mor & far mottar barnetrygd – men det gjør de ikke, de fortsetter å betale ut dobbelt. Slik at den ene som ikke skulle mottatt BT blir skyldig flere tusen. Joda, forelderen har plikt til å si i fra, men om vedkommende ikke er helt frisk psykisk, så er det vel ikke alltid like lett. Jeg mener at NAV også har et ansvar der – de burde jo se at de betalte ut til både mor & far?!

Jeg har ingen konkrete dårlige erfaringer med NAV, da jeg har vært heldig å hatt mennesker rundt meg som har hjulpet meg med hva jeg har krav på og ikke. Eneste negative opplevelsen var i fjor, da overgangstønaden opphørte, enda jeg hadde skrevet søknad om å få den forlenget. De brukte SYKT lang tid, og jeg fikk aldri noe ordentlig svar. Pappa måtte ringe og ordne opp, og da fikk jeg heldigvis pengene etter et par dager.

Men jeg kan heller ikke si at jeg har noen positive opplevelser med dem. De har ikke vært så veldig behjelpelige. Hjelpen jeg har fått, har kommet utenfra – fra familie og nettvenner og de siste 3 årene fra behandler. Men de har iallefall innvilget søknadene mine, og det er jeg takknemlig for.

Nå håper jeg bare at det blir i orden med søknadene til kjæresten min, så han også får det han har krav på som alenepappa.

Hvilke erfaringer har dere med NAV?