Adresse: D5 – på ubestemt tid!

2/3 av 2011 har jeg tilbragt her, på D5. Fødeavdelinga i Namsos. Det er mange som er innlagt for tiden, og jeg kjenner jeg er glad for at det er føden jeg er innlagt, og ikke på psyk – som mange av bloggerene jeg kjenner. Styrketanker til dere som har vært og er innlagt på psyk nå!

Men det er ikke så gøy å være innlagt på føden heller. Jeg kjenner det tærer på kreftene og humøret. Jeg har høyt blodtrykk. Så har jeg normalt blodtrykk. Så er det høyt igjen. De er redde for svangerskapsforgiftning, men så viser blodprøvene at alt er fint. Så er det “bare” blodtrykket det er noe galt med da.

1. januar ringte jeg føden, da hadde jeg veldig høyt blodtrykk og masse ødem (vann i kroppen) – fikk komme inn på en kontroll, og ble innlagt. Da var jeg inne til 4. januar, da hadde BT sunket og prøvene var fine, så jeg fikk reise hjem en tur. Med ny kontroll på føden fredag 7. januar. Det var innmari godt å komme hjem, til bedre mat, til Em, til senga mi.

Kontrollen den fredagen gikk bra. BT var ok, og jeg fikk reise hjem. Men jeg ble værende i byen hele dagen, fordi jeg måtte vente til mamma var ferdig på jobb. Så da var jeg hos svigerinna mi og lille F *heart*. I 15-tiden begynte jeg å få flimmer for øynene, men det gav seg etter en halvtime omtrent. Og når jeg henta mamma på jobb i 17-tiden begynte jeg å få hodepine. Når vi starta å kjøre hjem, forsvant ord for meg – og det jeg ville si hørtes bare rart ut inni hodet mitt. Jeg sa ord feil, og alt var bare ekkelt. Så vi ringte føden, og de ville jeg skulle komme på en sjekk igjen.

Ble innlagt med en gang, og sjekken tok vi etterhvert. Alt så bra ut med babyen, men BT mitt var ganske høyt. Og jeg fikk paracet mot hodepinen, samt forbud mot TV, PC, lesing og for mye lys. Jordmor snakket om igangsettelse, men vi måtte vente å høre hva legen sa. Legen sa det var mulig det ble igangsettelse søndagskveld eller mandagsmorgen. Men i løpet av helga roa BT seg, og formen min var fin. Derfor ble det besluttet å ta en dag om gangen.

Tirsdag var jeg igjen i god form, og fikk derfor reise hjem – men laget en avtale med legen om å sjekke BT på alderspensjonatet hver dag framover til neste jordmor-kontroll som skulle være den 19. januar. Skulle dit å måle, fordi det var nært, og mindre stress for meg.

På onsdagen var jeg der å målte BT og da var det igjen ganske høyt. Så ringte føden. I og med at formen min var OK, ble jeg og legen enig om at jeg skulle ringe i løpet av ettermiddagen/kvelden om det ble verre – og komme inn på kontroll på føden dagen etter.

Så på torsdag kjørte pappa meg til føden, hvor blodtrykket ble målt, jeg ble satt på registrering og sjekka urinen. I tillegg ville de ha en ny ultralyd, samt ta blodprøver – og ettersom det var litt travelt på avdelinga på torsdag, måtte jeg pent belage meg på å overnatte der, slik at de kunne ta UL på ettermiddagen.

Legen jeg snakka med på fredag ville ikke sende meg hjem, ettersom BT er så ustabilt. Og ville heller sette meg i gang om det steg noe mer.

Så her sitter jeg da. På D5 på Sykehuset Namsos. Og venter på å få bli satt i gang, slik at babyen min kan komme ut og vi begge kan reise hjem til storesøster som savner mamman sin stakkars.

Vært ganske vondt å være borte fra henne. Vet hun savner meg også, men samtidig vet jeg at hun har det godt sammen med mormor og morfar – de skjemmer henne bort litt da.

Det er usikkert hvor lenge jeg blir her nå, men jeg håper på å få komme hjem til neste helg. Da skal vi feire bursdagen til pappa. Storebror med familie kommer å overnatter, og vi skal være barnevakt til tantehjertene mine – lille S og lille F. lille F er jo bare 2,5 mnd! I tillegg kommer lillesøster hjem med kjæresten sin. Og svigerinna mi har lovet å bake ei kjempegod sjokoladeterte. Så skal vi ha ribbe til middag på søndagen! Så jeg MÅ hjem til da :p Forhåpentligvis MED baby!! :D